Melon er godt, både i grøt og som IS!

Vi fikk brått noen veldig varme sommerdager her i sør! Med gradestokken opp mot 30 grader i skyggen, fikk vi sydenfølelse både stor og liten. Dette kommer jeg tilbake til i slutten av innlegget.

Som sagt tidligere så bruker vi melkefrie grøter og de er uten smakstilsetning. Da lager vi smakstilsetningen selv, og en av Frøya sine favoritter er MELON!
Melon finnes i mange varianter og størrelser. Jeg har brukt honningmelon tidligere, men denne gangen ble det brukt noe som heter Piel de Sapo melon, Froskeskinnsmelon!
Piel de sapo betyr froskeskinn på spansk. Navnet kommer av melonens utseende med en knudrete og ujevn overflate. Bakgrunnsfargen er klar grønn, dekket med et uregelmessig mønster av mørkegrønne, nesten svarte flekker. Melonen har ikke noe eget navn på norsk, engelsk eller tysk selv og mange bruker bare benevnelsen froskeskinnsmelon. Som handelsvare markedsføres den internasjonalt under navnet Piel de sapo. Melonen er i samme familie som honningmelonen. Den har en oval form og kan bli 2- 3 kilo. Fruktkjøttet har en lys kremhvit farge og er meget saftig.

Den er veldig stor, så jeg brukte kun halve melonen. Jeg fjernet frøene i midten, det gjøres lett med en spiseskje. Deretter skar jeg av alt skallet og kuttet den opp i biter.

Man kan godt dele den i litt store biter om man skal kjøre den i kjøkkenmaskina slik som jeg gjorde. Melonen er veldig myk og saftig, så den kuttes lett opp.
Etter noen runder i maskinen ser den slik ut:

Siden melon er veldig saftig, og det gjelder all melon, så anbefaler jeg ikke å bruke denne som fruktmos. Det blir fruktsaft, og kan godt drikkes. Jeg bruker den som smakstilsetning i grøten. Jeg fryser den i terninger og tiner 2 terninger til en grøtporsjon og har i mindre vann enn jeg vanligvis ville brukt. Det gir mye smak.
Jeg liker veldig godt isbitformene til tupperware. De er av silikon i bunnen og man kan lett trykke ut en og en bit. En halv melon ble til 2 fulle isbitbrett, et beger jeg satte i kjøleskapet til grøt samme dag og dagen etter, og en espressokopp med en t-skje oppi.

Og nå kommer jeg tilbake til isen.
Som dere ser på bildet, så helte jeg melon oppi en espressokopp (den er liten og søt) og puttet en babyskje av plast oppi koppen. Jeg puttet den i fryseren til dagen etter.
Da holdt jeg koppen i noen sekunder under varmt vann og isen skle lett ut av koppen. Skjea er jo beregnet på små babyhender, så den var lett for Frøya å holde i.
Hun slikket som en gal, og koste seg veldig.

Det blir jo selvsagt en god del klin. Så vi la et badehåndkle under henne i sofaen. Og klærne var jo bare å skifte etterpå.
Og, fordelen med å fryse ned ren frukt, istedetfor f.eks saft, er at melonen har litt konsistens. Dvs at selvom den smeltet litt etterhvert, så rant den ikke noe særlig, slik som saftis ville gjort. Den smeltet i biter på en måte.
Selve isen ble ganske stor, men hun klarte lett å holde den, og hun spiste opp hele.

Nam Nam!
Håper på flere deilige sommeruker!